Styringsrenten: Slik påvirker den rentekostnaden din

Styringsrenten er renten bankene selv får på deler av sine innskudd hos Norges Bank og fungerer dermed som en minimumsrente på lånene banken innvilger til sine kunder som søker boliglån, billån og andre typer lån. Styringsrenten fastsettes av sentralbanken med sentralbanksjefen i spissen. I teorien kan renten endres når som helst, men i praksis vil den i Norge bli vurdert på hovedstyrets rentemøter som finner sted hver sjette uke. Skulle det dog forekomme ekstreme og uventede endringer i markedet, kan sentralbanken endre renten oftere. Styringsrenten er Norges Banks viktigste verktøy for å vedlikeholde inflasjon og stimulere til høyere eller lavere låneopptak blant norske lånetakere og bedrifter. I all enkelhet kan man si at lav styringsrente gir økt låneopptak og økning i inflasjon, som igjen betyr at vi får prisoppgang på alle typer varer og tjenester. Høy styringsrente på sin side vil ha motsatt effekt og kan føre til deflasjon.

 

Styrt av foliorenten

Styringsrenten i Norge har siden 1993 vært den samme som banken mottar på sine foliokontoer hos Norges Bank. Foliokontoer kan sammenlignes med en vanlig brukskonto og er ment for daglige innskudd og uttak uten nærmere avtale med banken, i motsetning til en høyrentekonto hvor man mottar høyere rente, men ikke kan bruke kontoen fritt. Foliokontoer har meget lav til ingen rente knyttet til innskudd på kontoen. Foliokontoer er en type konto alle banker er påkrevd å ha for at sentralbanken skal kunne bokføre bankens reserver, i tillegg til deres kontantbeholdning.

 

Lav rente siden 2012

Gjennom historien har Norge hatt en “normal” styringsrenten på rundt 4,5 til 5 prosent. Da finanskrisen rystet hele verden måtte også Norges Bank justere sin rente betraktelig og 2012 ble en allerede rekordlav rente satt ned til 1,5% og videre har den blitt satt ned flere ganger til dagens 0,5%. Lavere styringsrente har Norge aldri hatt. Sentralbanksjefen har også flere ganger uttalt at det kan bli aktuelt med negativ rente om den globale økonomiske situasjonen krever det. For Norges del er styringsrenten også kraftig påvirket av oljeprisen. Da store deler av Norges inntekter kommer fra oljeindustrien og mange tusen arbeidstakere og firma er avhengig av industrien, setter lavere oljepris i gang spekulasjoner om Norges økonomiske situasjon og da får man ofte lavere rente for å betrygge markedet og gi bedrifter muligheten til å låne penger til nye investeringer, som igjen kan heve Norges inntekter via skatter, avgifter og nye arbeidsplasser.

 

Styringsrenten bestemmer hva du må betale i huslån

Siden bankene tar utgangspunkt i styringsrenten når de bestemmer sine egne rentesatser og inntekter, er det utelukkende positivt for dem med lån at styringsrenten er lav. Grunnen til at du som lånetaker ikke får like lav rente som styringsrenten, er at bankene må sikre egen inntekt og med uroligheter i markedet må banken også ta hensyn til endringer i lånetakerens fremtidige økonomiske situasjon. Store uroligheter og usikkerhet i arbeidsmarkedet vil derfor også ha betydning for hvilken rente banken kan tilby sine kunder. Når styringsrenten de neste årene trolig sakte, men sikkert vil øke til mellom 2 og 2,5%, vil det si at alle lånetakere som ikke har sikret seg fastrenteavtale må være forberedt på økte utgifter til betjening av huslånet. Økt styringsrente har alltid bekymret lånetakere og har man først tatt opp et betydelig lån, må man alltid legge inn i sitt personlige budsjett at renten kan øke. Har man et lån på 4 millioner kroner, vil en renteøkning på 1% bety en betydelig økning i dine månedlige utgifter. En fordel, om man kan kalle det en fordel, er at økt rente ofte fører til deflasjon som minsker nordmenns kjøpekraft, som igjen vil føre til lavere priser på varer og tjenester man trenger i hverdagen.